Kunst og design i skolen

Kunst og design i skolen  http://www.kunstogdesign.no/
Fiktive samtalepartnere, Atle Blarclay

“Helvetica, Geneva, Swiss, SunSans-Regular; font-size: small;”>Mouchette er en 13 år gammel jente fra Amsterdam. Hun fikk data-maskin i gave av foreldrene og har fra sin base på jenterommet blitt en internasjonalt anerkjent kunstner. Mouchette var 13 år i 2000 og fremdeles 13 år i 2002. Hun er en fiktiv identitet.

Mouchette kretser rundt ungjentefenomener, men med en vri. Bam-sene har penis, foreldreportrettet er en avbildning av kjøtt og hun snakker om selvmord. Jeg har vist Mochettes arbeider for tenåringer og flere av dem har falt i smak. Hun har blandt annet et bilde av seg selv, et stort bilde av ansiktet som dekker hele skjermen. Vi blir invitert til å kysse henne.
Nederst på siden er det et lite skjema hvor vi kan skrive hvordan vi opplevde det å kysse Mouchette. Dette skjemaet sendes til kunstneren, og hvis du oppgir din rette e-post adresse er det gode sjanser for at hun svarer deg.

De fleste av Mouchettes arbeider innebærer en eller annen form for direkte kontakt mellom oss som publikum og henne som kunstner. I tillegg er e-postadressen hennes lett tilgjengelig på nettsidene.
Mouchette er ekstrem i sin kontaktsøken, men fenomenet med direkte kontakt med kunstnerne er ikke uvanlig i nettkunsten. De fleste kunstnere publiserer e-post adressen sin. Legg merke til kontrasten til de tradisjonelle bildekunstmediene. Hvor ofte ser du kunstnerens e-post, adresse eller telefonnummer vedlagt et fotografi på et galleri?
Fiktive identiteter er vanlig på Internett. Bruk av alias har vært den vanligste formen for identifikasjon helt fra Internettets barndom. Alias er definitivt å anbefale, særlig for barn. Og hvorfor ikke spille rollespill på nettet. Å være en fiktiv identitet er både tryggere og morsommere.

Å finne nettkunst
Det er faktisk ikke så lett for et alminnelig kunstpublikum å finne god nettkunst. Kunstnett Norge (http://kunst.kulturnett.no) er et godt sted å starte for norsk nettkunst, og også internasjonalt finnes det noen veivisere. Men nettkunst er fremdeles i stor grad et perifert fenomen i kunsten. Det norske Museet for Samtidskunst tok opp spørsmålet om nettkunst i forbindelse med utstillingen “Å bygge en samling” i 2001, og planlegger sommeren 2003 en utstilling med nettkunst.
Nettkunsten orienterer seg i liten grad mot museer og gallerier som distribusjonsinstans. Arbeidene publiseres på Internettet og er tilgjengelig globalt. Kunngjøringer om slike nettbaserte utstillinger finner du heller ikke i alminnelige kunsttidskrifter. Kunngjøringer, informasjon og diskusjon foregår på postlister – elektroniske fora som bruker e-post som distribusjonsmåte*. Informasjon om nettkunst-prosjekter distribueres altså i stor grad utenom de tradisjonelle kanalene for kunst.